Fremtidens klimaingeniører:

- Bistand var kanskje ikke en karriereretning jeg vurderte å følge da jeg begynte. Det er noe som har kommet i ettertid, sier Martin Bjerkvold (nummer to fra venstre). Han leder nå Ingeniører uten Grensers avdeling på NMBU. <i>Foto: Alexander Egge</i>
- Bistand var kanskje ikke en karriereretning jeg vurderte å følge da jeg begynte. Det er noe som har kommet i ettertid, sier Martin Bjerkvold (nummer to fra venstre). Han leder nå Ingeniører uten Grensers avdeling på NMBU. Foto: Alexander Egge

– Vi trenger teknologi som
er konkurransedyktig og
utkonkurrerer fossil teknologi

Mer ekstremvær, massemigrasjon og udyrkbar mark. Fremtidens klimaingeniører leser seg opp for å håndtere fortidens synder.

Published   Updated

– Jeg tror det vil komme mer ekstremvær.

Rasmus Svebestad ser en verden i endring. Sammen med tre medstudenter sitter han og diskuterer klimautfordringer i en av NMBUs monumentale steinbygninger. Han leder miljøfysikk-studentenes linjeforening og kan fortelle om et brennende engasjement blant kommende miljøfysikere. Karin Tråer er en av dem. Hun nikker bekreftende ved hans side.

– Ekstremværet skaper store ødeleggelser og ødelegger infrastrukturen. Det driver folk på flukt, påpeker hun og legger til:

– Det at en del ledere og personer i maktposisjoner ikke tror på menneskeskapte klimaforandringer gjør det utfordrende, men ikke umulig, å få gjort noe med årsakene til de, påpeker hun.

– Mange vil få problemer med å overleve

Ekstremvær er bare ett aspekt ved klimaendringene. Svebestad trekker frem andre konsekvenser.

– Ørkener vokser, tar over fruktbar mark og gjør den udyrkbar. Når vi i tillegg har et stort omfordelingsproblem, der de rike får og forbruker veldig mye mer enn de fattige, så tror jeg mange folk vil få problemer med å få nok mat til å overleve, sier han.

FNs Food and Agriculture Organization rapporterte i 2016 at 60 millioner afrikanere kunne bli tvunget til å forlate hjemmet som følge av ørkenspredningen. Ørkenspredningen kan føre til at to tredjedeler av kontinentets dyrkbare jord kan gå tapt, ifølge FN.

Et hav i endring

Martin Bjerkvold, leder for Ingeniører Uten Grensers (IUG) avdeling ved NMBU, ser også et hav som vokser:

Martin Bjerkvold. <i>Foto: Alexander Egge</i>
Martin Bjerkvold. Foto: Alexander Egge

– Isen smelter på polene og sjøen vil trekke lengre inn mot land. Mesteparten av verdens befolkning befinner seg langs kysten. Hva vil skje hvis byene begynner å bli oversvømt? Det er et stort problem jeg ser for meg komme, sier Bjerkvold.

Han peker på hvordan trusselen mot kystlandskap og øygrupper som kan forsvinne under vann kan resultere i massemigrasjoner, og hvordan havets temperaturøkning skaper utfordringer for etablert matproduksjon.

– Forskjellige arter tåler ikke den temperaturøkningen som kommer i vannet. Torsken i Norge flytter seg lengre og lengre nord. Når de til slutt ikke har noe sted å gjøre av seg, har vi mistet en hel del viktig mat allerede der. Se på Great Barrier Reef utenfor Australia som akkurat nå blekes og dør ut. Det er som en jungel av arter under vann. Om den jungelen visner bort mister vi et stort mangfold av arter og dyreliv på kort tid. Da er det ekstremt vanskelig, om ikke umulig, å gjenopprette økosystemet som var der.

Redd for ekstremvær

Ann-Katrin Dale hører Bjerkvolds bekymringer om et hav i endring og trekker frem andre utfordringer med temperaturøkningen.

Ann-Katrin Dale. <i>Foto: Alexander Egge</i>
Ann-Katrin Dale. Foto: Alexander Egge

– Når temperaturen økes, blir det økt vekst i frodige områder og det fører igjen til mer organisk materiale distribuert i vannløpet. Lyset blir absorbert høyere oppe i vannet, og skader sirkulasjon og lystilgangen lenger ned i vannet, sier Dale og fortsetter:

– I stillestående vann kan du få økt algevekst. Disse faktorene kan skape problemer for organismer å leve i vannet, da de ikke får det oksygenet og sollyset de trenger.

Hun ser problematisk på de langvarige konsekvensene av klimaendringer som medstudentene har nevnt, men hun ser også for seg en potensiell utvikling med ekstremvær. Normalt vil ekstremvær komme periodevis og skape store flommer, men deretter trekke seg tilbake. Dale ser for seg at større katastrofer vil gi konsekvenser som varer over en lengre tid:

– Tenk den dagen det er så påtrengende at det skadede området ikke kan bli bygd opp og brukt på nytt.

Klimautfordringene er mange. Disse fire representerer en studentmasse ved NMBU som vil takle gamle synder med fremtidsrettede løsninger. De vil være fremtidens klimaingeniører.

Fra karbon til elektron

– Hvordan kan vi møte den stadig voksende etterspørselen av elektrisitet? Vi ser at vi er nødt til å bevege oss fra fossilt til fornybart, men hvordan skal vi egentlig møte de utfordringene økonomisk, politisk og teknologisk?

Tråer oppsummerer problemstillingene som skal diskuteres i et to-dagers seminar arrangert av NMBU-studenter. Hun leder Energiseminaret 2018 og beskriver det som et samlested for alle som har en interesse for energi, klima og utvikling. Slagordet er «Fra karbon til elektron» og for å få det til, må utfordringene med hvordan fornybare energiressurser varierer håndteres.

– Vi har ikke greid å utvikle gode nok metoder for å lagre energien ennå, men når vi kommer så langt vil det være et stort steg på veien. Lagringsproblematikken gjelder altså ikke bare sol, og vil ikke bare være til nytte i solrike land, men for nesten alle fornybare energikilder og områder, sier hun.

Tror på solenergi og teknologi

Svebestad ser utfordringene, men sier selv at han er veldig positiv og har troen på at solenergi blir større enn olje og gass i deres levetid.

– Jeg tror teknologi er det som kommer til å løse dette. Det vil ikke være nok å kun ha politiske insentiver. Vi trenger teknologi som er konkurransedyktig og utkonkurrerer fossil teknologi.

Bjerkvold deler Svebestads teknologiske optimisme og viser til Teslas storfabrikk for batterier.

– Om et selskap klarer å vise at det er konkurransedyktig, at de kan tjene penger på det, da vil folk være villige til å investere og fabrikker vil poppe opp andre steder. Kanskje i Kina, kanskje i India. Innovasjonen vil komme ut fra konkurransen.

Svebestad forventer at alt flyttes over til det fornybare i det øyeblikket det økonomisk utkonkurrerer alternativene.

– Sånn sett vil det ikke forbli et problem med fossil energi, spørsmålet er bare hvor raskt løsningene vil komme, sier han.

Det er ikke én ting som vil løse alt. Det som er med fornybare energier er at du har mange kilder. Vi må finne ut hva som er det beste alternativet lokalt.

Rasmus Svebestad

Lokale løsninger på globale utfordringer

– Det er ikke én ting som vil løse alt. Det som er med fornybare energier er at du har mange kilder. Vi må finne ut hva som er det beste alternativet lokalt, sier Svebestad.

Han trekker frem at Island har varmekilder, Norge har vann og andre land kan ha mye vind, og mener derfor at vi skal velge teknologisatsning ut fra de beste lokale mulighetene. Tråer mener en kombinasjon er helt nødvendig.

– Jeg tror ikke det er nok med kun sol eller kun vind, spesielt ettersom forholdene varierer.

Svebestad ser en spesielt stor optimisme rundt solenergi. Bransjen er i stor vekst, sier han, men blir kontret av Tråers påminnelser.

– Ja, bransje som det ble gjort store kutt i for noen år siden, fordi det ble for dyrt. Plutselig ble det billigere fordi noen andre satset. Jeg føler at ting kan skifte veldig fort. Det som skjedde med sol kan også skje i andre bransjer, sier Tråer, men legger til at hun er positiv til solteknologien, men frykter konsekvensene av økonomiske svingninger.

Norsk forbrukerbevissthet

Svebestad mener at mennesker i land som merker klimaendringene i sitt eget land er opptatte av fornybare energier, som Kina. Men han ser også at norske forbrukere etterspør fornybare løsninger:

– Den jevne nordmann ønsker å være miljøbevisst og ta hensyn til miljøet. Vi må gå foran og vise for andre land at det er mulig å drive på en bærekraftig måte, poengterer han.

Forbrukerbevisstheten er viktig, mener Dale, men sier at å handle bærekraftig også innebærer kutt i forbruk.

– Vi må være villige til å kutte ned på velstanden vi har og ofre oss litt i hverdagen. Om vi skal klare å redusere antallet transportmidler, må vi bruke løsninger som Nabobil. Det kan hjelpe veldig for miljøet lokalt.

Vi må være villige til å kutte ned på velstanden vi har og ofre oss litt i hverdagen.

Ann-Katrin Dale

Vil koble delingsøkonomi og kollektivtransport

Studentene ser for seg en integrering av delingsøkonomi og kollektivtransport, der dronebiler følger personlige ruter og plukker opp passasjerer etter behov. Generelt er de imponert over arbeidet med kollektivtransport i Oslo.

– Ruter i Oslo er i ferd med å gjøre fremskritt. Der har de en konkret plan på hvordan de skal bli fossilfri på relativt kort tid. De er på god vei, og satser på alt fra biodrivstoff til elektriske til hydrogen og de prøver ut mange forskjellige løsninger. Dette må vi følge opp, sier Tråer og ser på kutt av fossilt drivstoff som veien gå.

Ønsker gjennomtenkte tiltak

Bjerkvold maner til nærmere ettertanke og trekker frem masseproduksjon av biodrivstoff som et problem. Han forklarer at om alle fly skulle gå på biodrivstoff, ville mye av Amazonas gått bort i masseproduksjonen.

– Kanskje høres det bra ut i begynnelsen, men når vi ser litt nærmere på det, så ser vi på ettervirkningene. Det som så bra ut i begynnelsen, er kanskje egentlig ikke det. Det er viktige å ha en samtale rundt det, sette seg ned og regne på det, før vi gjør noe, sier Bjerkvold.

Studentene nevner ofte at det må handles bærekraftig, at energitilgangen må opprettholdes og at det er nødvendig med et energisystem som ikke gir økte utslipp.

– Det må være produksjon av elektrisitet der vi støtter opp under at det kommer fra rene kilder. Det hjelper ikke så mye å kjøre elbil om elektrisiteten kommer fra kull, sier Tråer.

Svebestad sier seg enig, før han tar det et skritt videre.

– Det er også viktig at de fornybare energier er bærekraftige. Selv om det er fornybare energier, betyr det ikke at det er bærekraftig.

Miljøuniversitetet vokser

– Jeg så på andre studieprogrammer som var nogenlunde like, men jeg følte at studiet på Ås var ekstra rettet mot fornybar energi. Det fikk jeg bekreftet da jeg kom hit, forklarer Svebestad om sin søkeprosess inn til Miljøfysikk og fornybar energi.

– I tillegg har studentene som går her et veldig stort engasjement for miljø og klima. Jeg føler jeg traff veldig godt, legger han til.

Den gamle Landbrukshøgskolen vokste seg til universitetsstatus i 2004 og har markert seg som en magnet for unge, miljøengasjerte mennesker. Svebestad sier at universitetet er opptatt av å være fremtidsrettet:

– Det synes jeg er veldig positivt og det føler jeg gjennomsyrer alt på campus.

Vil hjelpe andre

I motsetning til Svebestad som hadde klare ambisjoner allerede før studiestart, var det miljøuniversitetet som formet Bjerkvolds videre planer og drømmer. Da han begynte på sitt første år som maskiningeniørstudent, var det en utdanning i omstilling.

Fra å normalt sende ferdigutdannede inn i oljeindustrien, er studiet nå mer rettet mot fornybar energi og bærekraftige prosjekter. Han trekker frem effektivisering og automatisering av landbruk som eksempel på maskinfagets nye retning.

– Bistand var kanskje ikke en karriereretning jeg vurderte å følge da jeg begynte, det er noe som har kommet i ettertid. Å bruke utdanningen til å hjelpe et samfunn et annet sted ville vært helt supert, sier Bjerkvold.

Master med mening

For å få til å hjelpe andre, vurderer han å skrive sin masteroppgave som en «Master med mening»-oppgave. En arbeidsgruppe i IUG NMBU bistår studenter med å velge oppgaver og prosjekter som er tilknyttet reelle bistandsprosjekter.

Dale, som er ansvarlig for MMM-gruppen, forteller at det til nå har vært fokus på tilgang til rent drikkevann, elektrisitet og infrastruktur. Fokuset vil stå gjeldende, men det utvikles nå flere og nye muligheter for studentene, forklarer hun.

– Vi prøver også å rette oppmerksomheten mot resirkulering av ressurser og avfallshåndtering. Vi etterlater oss veldig mye avfall. Hvis vi ikke bruker de ressursene vi tar ut på en god måte, vil vi bli sittende igjen med en stor søppeldynge og veldig få områder som vi kan bruke produktivt, sier Dale.

I 2013 skrev Daniel Hoornweg, Perinaz Bhada-Tata og Chris Kennedy en artikkel om avfallshåndtering i Nature som estimerte en tredobling av avfallsproduksjon fra urbane befolkninger innen 2100 i forhold til dagens nivå. De konkluderte med en stadig økende avfallsmengde som ikke ville bli redusert uten drastiske tiltak. Det vil innebære økte kostnader for styresmakter og for miljøet.

– Teknologi må gjøres tilgjengelig

Som kjemistudent viste det seg krevende å skrive masteroppgaven som en Master med mening.

– Det ble ikke for meg, men nå arbeider vi for at andre som studerer det samme som meg skal få muligheten til å gjøre det senere, sier Dale, men hun ønsker å bane vei for andre og med det forenkle deres muligheter for å utgjøre en forskjell.

<b>Optimister:</b> Miljøfysikk-studenten Karin Tråer (t.v) føler en stor optimisme om de teknologiske mulighetene til å takle klimautfordringene. Medstudentene Martin Bjerkevold, Rasmus Svebestad og Ann-Katrin Dale deler optimismen. <i>Foto: Alexander Egge</i>
Optimister: Miljøfysikk-studenten Karin Tråer (t.v) føler en stor optimisme om de teknologiske mulighetene til å takle klimautfordringene. Medstudentene Martin Bjerkevold, Rasmus Svebestad og Ann-Katrin Dale deler optimismen. Foto: Alexander Egge

Det samme prinsippet tenker hun om teknologiutveksling.

– Teknologien som vi vet er fremtiden må gjøres tilgjengelig i områder som ikke har den nå. Det er viktig å begynne gode samarbeid mellom de som sitter med teknologien, og de som trenger den. Slik at fremtidens teknologi kan gjøres tilgjengelig for de virkelig trenger det, sier Dale.

Uselvisk deling av kunnskap og muligheter. Det er slik fremtidens klimaingeniører tenker.