Heisann
Heisann

Hva skjer når robotene blir en del av arbeidsstyrken?

– Sannsynligheten for at robotene tar over verden er liten, men større enn null

Published

Når det blir flere og flere roboter frykter eksperter at noen få stikker av med gevinsten, og at mange av oss taper hvis vi ikke tar grep og bestemmer oss for hvilket samfunn vi vil ha.

Lærer å styre robotene

Sjette etasje på OsloMet storbyuniversitetet. Roboten farter rundt på egenhånd og truer med å kjøre deg ned, men stanser i siste liten og svinger galant unna. Den er en «mobile industrial robot» eller MIR, som kan flytte på ting, akkurat som vesle Wall-E i den oscarvinnende filmen fra 2008. Egentlig er den to, en MIR som kjører og en annen som griper.

Langs den ene veggen står et samlebånd og ytterligere en robot i hver ende veiver med armene. Rommet simulerer en fabrikk, og ingeniørstudentene her lærer å programmere og styre robotene slik at de samarbeider.

Planen er at når en ordre kommer inn, blir den lest, produsert, pakket, flyttet og levert uten et menneske i nærheten. Studentene har nesene langt inne i pc-skjermene. En gruppe med studenter har skapt en virtuell virkelighet og laget en digital tvilling i 3D på skjermen, som gjør bevegelser identiske med roboten ute i rommet. En tvilling er en programvarebasert modell av en fysisk ting, som inneholder en rekke sensorer. Den kan gi brukeren et bilde av hvordan for eksempel en industriell robot fungerer, og du kan feilsøke i den digitale versjonen i stedet for den fysiske. Gruppen samarbeider med bedriften Vixen AS, som utvikler viritual reality-verktøy for både helsesektoren og industrien.

Disse jobbene kan bli mer ettertraktet:

  • Helsearbeidere, omsorgsarbeidere
  • Fagutdannede ingeniører, forskere, revisorer, analytikere
  • IT-arbeidere
  • Lærere
  • Kreative utøvere
  • Manuelle arbeidere som gartnere

Kilde: Morten Goodwin, forskning.no, TV2, McKinsey, Sigrun Aasland

Robotene flyttet inn for få måneder siden. Skolen vil forberede fremtidens ingeniører på verden som venter dem, så godt det lar seg gjøre.

– Studentene er veldig bevisst på at de vil ha en utdanning de får bruk for. Vi investerer i utstyr slik at vi får vist noe av hva de kan vente seg ute i industrien, sier Espen Olsen, overingeniør og lærer i elektronikk og IT ved universitetet.

OsloMet har fått sentralmidler til prosessanlegg og roboter, som kostet 2,5 millioner, og skolen har i tillegg brukt 400.000 av egne midler på kamerautstyr til droner og roboter. Prosjektet 4.0 har et driftsbudsjett på 250.000 kroner årlig i fire år til løpende kostnader.

Ingeniørstudentene er positive til fremtiden. De girer opp et hakk og gjør seg klare.

– Jeg tenkte ikke mye over det før jeg begynte å studere, men skjønte snart at programmering og koding er det som blir viktig, så det er bare å lære seg det med en gang, sier Baard Westby, som skal ta flere informatikkfag til høsten etter fullført bachelor.

<b>Fremtiden: </b>Ingeniørstudentene ved OsloMet i sluttfasen av bachelor-oppgaven i elektronikk og informatikk. En verden i endring venter på dem. <br><i>Foto: Charlotte Wiig</i>
Fremtiden: Ingeniørstudentene ved OsloMet i sluttfasen av bachelor-oppgaven i elektronikk og informatikk. En verden i endring venter på dem.
Foto: Charlotte Wiig

I fremtiden vil det blir stadig mer vanlig å snakke med robotene og instruerer dem, både på jobben og privat. I et hjørne står en liten Nao-robot (en humanoid robot), den prater både engelsk og fransk og viser oss en liten dans. En sjarmerende fyr som kan etterligne mennesket, men mye har skjedd siden Nao dukket opp, og utviklingen durer videre i ekspressfart. Selv de beste forskerne medgir at de så vidt henger med i svingene.

Kalkulatoren er flinkere enn meg til å regne, men jeg er ikke redd for den.

Morten Goodwin

Uendelige muligheter

Vi taklet den første industrielle revolusjonen, selv om omstillingen gjorde vondt. Da erstattet maskinene rå muskelkraft, i denne runden erstatter de også tankekraft. Vi har fått roboter med evne til å lære. De kan lage mat, spille, lese enorme mengder dokumenter uten å blunke, diagnostisere kreft, kjøre, kommunisere og diskutere. Teknologien til å 3D-printe levende organer er her også. At robotene vil overta jobber og oppgaver, er ingen nyhet. Men hva betyr det i praksis? Hvordan kan vi bli best rustet til å møte fremtiden? Og har vi grunn til å frykte maskinene, som vil bli bedre enn oss til nesten alt?

– ­Kalkulatoren er flinkere enn meg til å regne, men jeg er ikke redd for den, flirer Morten Goodwin.

<b>Morten Goodwin.</b> <br><i>Pressefoto: Universitetet i Agder</i>
Morten Goodwin.
Pressefoto: Universitetet i Agder

Han har doktorgrad i kunstig intelligens, er førsteamanuensis ved Universitet i Agder og nestleder i Cair – Senter for forskning på kunstig intelligens. Han tror roboter vil bli superintelligente og forbigå mennesket i så og si alt tenkearbeid, men frykter ikke fremtiden.

– Sannsynligheten for at robotene tar over verden er liten, men større enn null. Vi kan dra ut ledningen, men samtidig kan vi ikke skru av internettet. Vi kan tenke oss at kunstig intelligens blir vanskelig å skru av, og at den kan ta valg som er dårlige for oss. Det ser vi for eksempel i aksjemarkedet hvor roboter har tatt feil og tapt mye penger. Hvis vi overlater alt til robotene, kan slike ting skje, sier han.

Begrepet kunstig intelligens (Artificial Intelligence eller AI) ble definert tilbake i 1955, og på 1980-tallet begynte forskere å tenke at maskiner kunne bli flinkere enn mennesker. På mange områder er de smartere enn oss allerede, eller superintelligente, om du vil.

– Hastighet og nøyaktighet er styrkene til kunstig intelligens. Å lese en pasientjournal på fem hundre sider er urealistisk for en lege, det kan maskinen ta seg av, sier Goodwin.

Robotkappløpet

Universitetet samarbeider med Sørlandet sykehus, Agder energi og regnskapsbyråer for å teste forskningen i praksis. Roboter og AI kan gjøre hverdagen lettere for leger blant annet. AI er et avansert dataprogram hvor du dytter inn mye data, slik at maskinen kan trene seg selv. Jo mer data, dess bedre. Fordi maskinene blir kraftigere og kraftigere, blir de stadig mer «intelligente». AI er blitt god på å stille diagnoser basert på bildegjenkjenning, for eksempel for å påvise føflekkreft. De mer obskure sykdommene er vanskeligere. Slike verktøy kan frigjøre tid for leger, sykepleiere som de kan bruke bedre, til å lytte og gi omsorg.

Er du redd det skal dukke opp en robot nær deg, har du alt å frykte.

– Robotene kommer alle steder med tilgang på data og hvor det er en økonomisk gevinst. Det vil si i nær alle yrker og bransjer. I dag betyr det særlig store selskaper som Google og Amazon, og det betyr offentlig forvaltning her i landet, som er heldigital. På en borerigg er mye foreløpig ikke digitalt, og der vil det ta litt lenger tid, men det vil skje der også. Og heller før enn senere, håper Goodwin og legger til:

– Hvis vi velger å ikke digitalisere borerigger for eksempel, kommer andre og tar over. Det gjelder ikke minst i industrien. Et selskap som driver en borerigg har alt å vinne på å henge med på teknologien.

Kina har de siste årene bygget noen av verdens største borerigger. Goodwin sier at landet de siste årene har satset stort på kunstig intelligens, også innen industrien.

Hvis jeg skal lage et datasystem for medisinsk diagnose, trenger jeg det motsatte av dataminimalisering. Jeg håper vi kan få til virkelig god kunstig intelligens med personvern i tankene.

Morten Goodwin

Det han er mye mer redd for enn robotene, er at vi taper robotkampen mot land som Kina og India. Kunstig intelligens lever og ånder av data, mye data.

– Personvernet i Kina er ikke-eksisterende og utviklerne har tilgang på så mye data de ønsker. Hvis vi sier at vi ikke skal ta i bruk informasjon om befolkningen, vil Kina og India kjøre av gårde og automatisere robotene sine mer og mer, og utkonkurrere land som Norge. Samtidig gir vi fra oss mye informasjon om oss selv til selskaper som Facebook og Google, og jeg ønsker å slippe at Facebook, Google og Kina er de som vinner. Hvordan verden da vil se ut tør jeg ikke spekulere i, men jeg håper at vestlige verdier består, sier Goodwin.

Han ønsker ikke mindre personvern, men en del av den nye personvernlovgivingen, GDPR, som trådde i kraft i mai, handler om dataminimalisering, om å lagre så lite data som mulig. Det mener Goodwin er problematisk for utviklingen av kunstig intelligens.

– Hvis jeg skal lage et datasystem for medisinsk diagnose, trenger jeg det motsatte av dataminimalisering. Jeg håper vi kan få til virkelig god kunstig intelligens med personvern i tankene. Vi bør få kontroll over våre egne data, sett at jeg for eksempel kunne tatt dem fra Facebook og gitt dem til helsevesenet. Det valget har jeg ikke. Dataminimalisering er en begrensing, men Facebook er det motsatte. Så blir det spennende å se hva GDPR vil bety for slike store firma fremover, sier Goodwin.

Sannsynligheten for at robotene tar over verden er liten, men større enn null. Vi kan dra ut ledningen, men samtidig kan vi ikke skru av internettet.

Morten Goodwin

Menneske vs. maskin

Sjåfører og regnskapsbyråer forsvinner, ifølge forskeren. I andre yrker får ansatte nye verktøy og deler av jobben blir automatisert. I industrien vil endel arbeidsplasser falle bort fordi automatisering ofte har høy gevinst, men det dukker opp nye. Spørsmålet er om vi vil klare å utdanne folk til dem i tide. Mange av jobbene klarer vi ennå ikke å forestille oss.

– Ingen så for seg at vi skulle få bloggere og youtubere, kommenterer Goodwin.

– Er skolene rustet til å takle denne nærliggende fremtiden?

– Jeg holder til på en læringsinstitusjon, og jeg tror ikke vi har helt kontroll. Hvilke ferdigheter vi trenger om ti år er nesten umulig å vite. Det jeg utdanner mine studenter i nå vil de ikke trenge om tyve år. Vi snakker om livslang læring hvor alle må kunne oppdatere seg, konkluderer forskeren.

Mange mener at de som vil klare seg best i arbeidslivet er de som kan utfylle maskinen. Det er kanskje en grunn til at antall søkere til informasjonsteknologistudier har eksplodert. Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee argumenterer i boken «The Second Machine Age» at magien skjer i samspillet mellom mennesket og maskin. De viser til sjakk, hvor mennesket helt tilbake i 1997 måtte se seg slått av en robot da verdensmester Gary Kasparov tapte mot IBMs Deep Blue.

Det interessante er likevel dette: Da de innførte en form for fristilsjakk hvor menneske og robot samarbeidet, ble de en uslåelig kombinasjon. Og enda bedre: Amatørspillere som var gode til å styre pc-ene sine, slo både de dyktigste sjakkspillerne og de beste maskinene ned i sokkene, uansett kombinasjoner av disse. Det er også verdt å nevne at den kunstige intelligensen «AlphaZero» knuste verdens beste sjakkmaskin i desember i fjor. Den lærte sjakk på toppnivå i løpet av fire timer bare ved å spille mot seg selv, det sier litt om hva vi har i vente fra maskinene.

Ofte får vi inntrykk av at robotene kommer, og så må vi tilpasse oss og forholde oss til dem. Men, hvor er diskusjonen om hva vi ønsker å bruke dem til?

Sigrun Aasland

Etterlyser robotpolitikk

Robotene oppstår ikke i et vakuum, de er verktøy vi skal bruke. Men hva er det vi vil ha, egentlig? Stadig flere etterlyser at vi bestemmer oss for en retning og lager kjøreregler for vår nye hverdag.

<b>Sigrun Aasland.</b> <i>Pressefoto: Tankesmien Agenda</i>
Sigrun Aasland. Pressefoto: Tankesmien Agenda

– Ofte får vi inntrykk av at robotene kommer, og så må vi tilpasse oss og forholde oss til dem. Vi prøver å gjette oss til hva de skal levere og hva de kommer til å endre. Men, hvor er diskusjonen om hva vi ønsker å bruke dem til? Hvorfor bygger vi ikke kompetanse i stedet for å spekulere i hva teknologien skal eller ikke skal gjøre? Teknologien vil ha få begrensninger, det vi må bestemme oss for er hvilket samfunn vi ønsker oss, sier Sigrun Aasland, fagsjef i tankesmien Agenda.

Skremmebildet er at en tredel eller kanskje så mange som halvparten av oss vil stå uten jobb om 20 år. Svenskene sier halvparten i sin omfattende rapport fra 2015, mens Statistisk sentralbyrå i Norge har konkludert at en av tre jobber står i fare for å bli automatisert. Særlig ille slår tallet ut for alle som jobber i butikk.

Forskere og politikere diskuterer om vi må organisere samfunnet annerledes. Kontinuerlig utdanning er noe de fleste eksperter ser på som nødvendig i fremtiden, kortere arbeidsdager, mer tid for hver ansatt å utføre oppgavene sine bedre og negativ skatt til de med lave inntekter er blant forslagene. Borgerlønn er et alternativ, selv om Finland har avsluttet sin prøveordning. Aasland kaller det en farlig avsporing.

– Det vi sier hvis vi innfører borgerlønn, er at vi aksepterer at folk ikke kommer seg ut i jobb. At det plutselig vil stå mange på utsiden, sier hun.

<b>Tor W. Andreassen.</b> <i>Pressefoto: NHH</i>
Tor W. Andreassen. Pressefoto: NHH

Jobber kan forsvinne, men det er ikke den eneste utfordringen. Tor W. Andreassen, professor ved Institutt for strategi og ledelse og leder for Center for Service Innovation (CSI), er blant dem som mener maskinene truer trepartsmodellen mellom arbeidstager, arbeidsgiver og staten, på grunn av fremtidig delingsøkonomi og muligheten til å shoppe arbeidskraft og kloke hoder fra hele verden via digitale plattformer.

– Men det bestemmer jo vi! Hvis vi fortsatt vil ha en trepartsmodell i arbeidslivet, så kan vi ha det i fremtiden. Det nedslående er at rekrutteringen til fagforeningene bare blir svakere, men det er ingenting ved teknologien som sier at vi ikke trenger å ha et godt organisert arbeidsliv, mener Aasland.

Hun tror tvert imot at bedrifter vil være avhengige av ansatte med kompetanse i stadig utvikling, og at det vil være en fordel at relasjonen er sterk og stabil.

– Roboter er bare datamaskiner

<b>Roger Schjerva.</b> <i>Pressefoto: Gorm K. Gaare</i>
Roger Schjerva. Pressefoto: Gorm K. Gaare

Roger Schjerva, sjefsøkonom i IKT Norge, tror at fremtidens arbeidstager i mindre grad vil være fast ansatte, og at utviklingen fremtvinges av formidlingsøkonomien (delingsøkonomien) samt svingninger i markedet, som følge av raskere skift i forbrukere og arbeidstakeres preferanser. I intervju med samfunnsviteren.no råder han fagbevegelsen til å slutte å tenke på frilansere som løst tilknyttet arbeidslivet og heller inkludere dem.

Hvordan selve arbeidshverdagen blir når menneske og maskin jobber tett sammen, er også vanskelig å spå. Det er vi som vil styre og bestemmer over dem, men hva skjer når de du jobber sammen med aldri blir syke og ikke trenger lunsjpause? Sigrun Aasland er ikke så bekymret.

– Roboter er bare datamaskiner, de kommer til å utfylle menneskene på arbeidsplassen. Vi trenger arbeidere som kan få mest mulig ut av maskinene. Noen må bestemme hva de skal gjøre og lage algoritmene. Hvilken kompetanse trenger vi da? Hva er menneskene gode på? Samhandling, problemløsning, etikk og moral, mener hun.

<b>Silvija Seres.</b> <i>Pressefoto</i>
Silvija Seres. Pressefoto

Presidenten i Polyteknisk forening, Silvija Seres, kan derimot se for seg et scenario hvor en robot vurderer hvor god jobb du gjør. Hun sier til Aftenposten at vi da trenger en sjef som stoler mer på deg enn på roboten. Hun mener videre at vi trenger et sterkt etisk grunnlag til å overstyre den automatiserte samfunnsstyringen vi går mot. Her kommer politikken inn. Vi må ha klare retningslinjer. Men har vi nok kunnskap til å lage disse retningslinjene?

Studenten Baard Westby tror inntoget av roboter kan bidra til flere jobber for ingeniørene. Han mener det ikke burde bli slik at robotene legger press på den menneskelige arbeidsstyrken og truer deres rettigheter. Tvert imot.

– Robotene kan bidra til at menneskene jobber mindre, ikke omvendt. De tar de tunge løftene og de rutinemessige jobbene. De er her for å hjelpe oss, sier han.

Robotene kan bidra til at menneskene jobber mindre, ikke omvendt. De tar de tunge løftene og de rutinemessige jobbene. De er her for å hjelpe oss.

Baard Westby

Løper etter robotene

– Det urovekkende er at politikere som skal regulere teknologien ikke forstår den, mens teknologene ikke nødvendigvis forstår politikk. Det ligger for eksempel mange etiske vurderinger i algoritmene som teknologien bruker. Vi må akseptere at ikke alle kan være teknologer, men flere må skjønne dynamikken godt nok til å regulere den. Ellers blir politikerne løpende etter teknologien. Facebook er et godt eksempel på at vi plutselig oppdager at teknologien må reguleres, sier Sigrun Aasland.

Ingen
prioritet
å svare

Anniken Hauglie. Pressefoto: Jan Richard Kjelstrup/Arbeids- og sosialdepartementet

Ingeniørenes stemme stilte to spørsmål til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Vi fikk til slutt svar om at de ikke kunne prioritere å svare nå.

Dersom arbeids- og sosialministeren ombestemmer seg, og velger å svare, publiserer vi svarene så raskt som mulig på ingstemme.no

Dette er spørsmålene vi ønsker svar på:

  1. Politikerne får kritikk for å kunne for lite om teknologi, til tross for at det er dere som skal lage regelverk og etiske retningslinjer for fremtidens roboter, og bestemme hvilket samfunn vi vil ha i fremtiden. Fra ditt ståsted; er dette et problem, og er det noe politikerne selv kan gjøre med dette?

2. Hvordan kan AS Norge møte fremtidens utfordringer med økt arbeidsledighet og store omstillinger på en best mulig måte?

Det urovekkende er at politikere som skal regulere teknologien ikke forstår den, mens teknologene ikke nødvendigvis forstår politikk. Det ligger for eksempel mange etiske vurderinger i algoritmene som teknologien bruker.

Sigrun Aasland

Den kanskje største faren ved digitaliseringen, er at mye eller all makt blir samlet på få hender. At gevinsten ikke tilfaller flertallet, men havner hos noen få. Det vil bli stadig mer lønnsomt å sitte på løsningene og eie teknologien. Globalt risikerer vi, som også Morten Goodwin frykter, at noen få aktører løper av gårde med både teknologi, informasjon og makt.

Silvija Seres formulerer det slik i Aftenposten:

– Vi begynner å skjønne den grusomme makten selskaper som Facebook, Amazon og Google har fått. Når du begynner å vokse i den farten, og samtidig har nettverk der dette sprer seg, skjer en polarisering. Det er en ekstrem omfordeling av makt, kapital og kunnskap. Egentlig betyr det dette: At vinneren tar alt.

Norge har et fortrinn ved at vi alt er en digitalisert nasjon. Utdanningsnivået er høyt og befolkningen er kjapt ute med å teste ut ny teknologi. Norske bedrifter må være konkurransedyktige i fremtiden, og vi må bestemme hvordan vi vil fordele gevinstene. Hvordan skal vi kreve skatt fra selskaper som nesten utelukkende består av roboter? Enkelte mener det er farlig å skattlegge teknologien fordi vi som nasjon er avhengig av god og sterk innovasjon. Det er også vanskelig å avgrense hva som skal skattlegges.

Roger Schjerva, sjeføkonom ved IKT-Norge, kaller skattlegging av roboter en usedvanlig dårlig idé. Han tar, på digit.no, til orde for økt skattlegging av styrtrike teknologi-eiere a la Bill Gates, heller enn en robotskatt. Sør-Korea var først ute med å innføre skatt på roboter i fjor, ifølge Korea Times. Her hjemme ønsker Miljøpartiet De Grønne det samme. EU jobber med å utvikle en felles robotlov som skal regulere etiske utfordringer ved blant annet selvkjørende biler, men avviser en robotskatt.

Inntektsskatten blir presset hvis et stort antall jobber forsvinner. Klarer vi å møte digitaliseringen med ny kompetanse og nye jobber i tide, vil ikke dette bli et problem. Flere tar uansett til orde for å tenke nytt rundt omfordeling, for å møte de økende ulikhetene teknologien skaper. Noen få vil tjene mye på det digitale skiftet. Skatt på kapital får du ved gevinst på økonomiske investeringer, for eksempel utbytte fra overskudd i bedriften, aksjeutbytte, realiserte fond eller inntjening på valutahandel.

– Avkastning på kapital øker allerede mer enn avkastning på arbeid, som betyr at stadig mer penger går til noen få. Kanskje burde vi alt nå vri beskatningen mer mot kapital og mindre på arbeid? spør Aasland retorisk.

– Ubevisste forbrukere

Hvis all makt havner hos de få, og vi som forbrukere har et ubevisst forhold til hva vi gir fra oss av informasjon, hva kan skje i ytterste konsekvens?

<b>Carsten Maartmann-Moe.</b> <i>Pressefoto: Transcendent Group</i>
Carsten Maartmann-Moe. Pressefoto: Transcendent Group

– Vi mennesker produserer og gir fra oss 700 MB informasjon hver om dagen. Omtrent det som får plass på en gammeldags CD-rom. Du gir fra deg data gjennom mobilen, nettsøk, gps, bluetooth, du blir fanget opp av kamera overalt og potensialet for overvåkning er enormt, sier Carsten Maartmann-Moe, avdelingsleder i Transcendent Group.

Mange enkeltaktører samler inn data. Google og Facebook vet veldig mye, og det tjener de penger på.

– Vi trenger gode data for å få noe ut av kunstig intelligens. Men vi rygger baklengs inn i fremtiden ved å samle inn så mye som mulig for så å se om det går bra. Vi trenger selskaper som kan vare på dataene våre på en trygg måte, i stedet for å by oss ut på fesjå for hvem som helst som vil selge deg annonser, mener Maartmann-Moe, som etterlyser en bevisst politikk.

Vi trenger selskaper som kan vare på dataene våre på en trygg måte, i stedet for å by oss ut på fesjå for hvem som helst som vil selge deg annonser.

Carsten Maartmann-Moe

Han foreslår at vi selv bør kunne velge hva våre personlige data skal brukes til, for eksempel om de skal gå til medisinsk forskning eller undervisning.

– Akkurat nå er det vill vest hvor ytterst få tenker over langtidskonsekvensene. Det er en liten tendens til våpenkappløp. Kunstig intelligens og innsamling av data kan løse mye og gi stor samfunnsgevinst, men her har land som Kina en fordel ettersom personvern er et ikke-eksisterende begrep der, mener Maartmann-Moe.

Hvem skal betale?

Økonomer anslår at det vil være mellom fire og seks millioner industriroboter i arbeid på verdens fabrikker innen 2025, ifølge forskning.no.

I USA ser de at en robot erstatter seks arbeidsplasser i snitt, men dette tallet er ikke direkte overførbart til Norge siden norsk industri alt er svært digitalisert. Da Tankesmien Agenda, i samarbeid med NITO og Fellesforbundet, spurte aktører i Norsk industri om digitalisering i 2016, var svaret unisont: De frykter ikke maskinene fordi digitalisering ikke er noe nytt. Men konklusjonen i rapporten «Industripolitikk for framtida» var samtidig at vi må tenke annerledes rundt kompetanse og læring.

Disse jobbene kan forsvinne:

  • Ulike yrker knyttet til transport, selvkjørende biler vil gjøre jobben.
  • Regnskapsførere og lignende yrker.
  • Saksbehandling, rådgivningstjenester basert på data.
  • Enkelte operatører i industrien.
  • Butikkansatte
  • Restaurant og catering
  • Gruvedrift
  • Fiske- og akvakultur
  • Renovasjon

Kilde: Morten Goodwin, forskning.no, TV2, McKinsey, Sigrun Aasland

– Det vil bli naturlig med korte utdanningsmoduler underveis i yrkeslivet og oftere enn før. I dag er det arbeidsgiver som har plikt til å oppdatere kompetansen hos de ansatte. Spørsmålet er om dette er tilstrekkelig eller bør organiseres på en ny og bedre måte, for eksempel med en tydeligere kostnadsdeling mellom myndigheter, arbeidsgiver, og arbeidstagerorganisasjoner, sier Aasland.

Her kan vi se til Tyskland, som lykkes med et parallellsystem med samtidig undervisning og lærlingeplass i bedrift, for å sikre oppdatert læring og fremtidig karriere. Myndighetene og bedriften splitter regningen og betaler rundt halvparten hver.

Ved fordeling av makt og ressurser må myndighetene vurdere hvem som skal betale for utdanning, men også for selve skiftet. Digitalisering koster, og små bedrifter som ikke har råd til å gjøre feil, vil slite med å få til store endringer raskt nok. Det hjelper også lite at de ansatte i norske kommuner er positive til digitalisering, om de på kommunens sykehjem har en treg datamaskin på deling.

Vi har mange diskusjoner å ta før vi skisserer hvor vi vil som samfunn, og hva vi vil at robotene skal gjøre. De kan bli svært nyttige for oss, og for verdenssamfunnet. De kan utføre farlig arbeid, for eksempel kan vi sende roboter inn i brennende bygninger med eksplosjonsfare. De kan gjøre kjedelige rutineoppgaver og jobber som sliter på kroppene våre. De kan diagnostisere sykdommer med langt større nøyaktighet, og hjelpe oss til å finne kur for sykdommer.

<b>Uendelig teknologi? </b>Oda Nerdrejord holder en 3D-printet kopi av en menneskehjerne som har tilhørt en person. Nå er det blitt mulig å printe organer som kan leve i kroppen. <i>Foto: Charlotte Wiig </i>
Uendelig teknologi? Oda Nerdrejord holder en 3D-printet kopi av en menneskehjerne som har tilhørt en person. Nå er det blitt mulig å printe organer som kan leve i kroppen. Foto: Charlotte Wiig

De største utfordringene våre, forurensing og klimaendringene, vil de også kunne bidra til å løse. Men de kan også bli det diametralt motsatte. De kan som nevnt brukes til å overvåke og kontrollere innbyggere, og kappløpet om militære roboter er i gang. Droner som dreper, er allerede effektive våpen og roboter som detonerer miner og bomber for å redde liv, er mye brukt. USA, Kina og Russland planlegger nå sine fremtidige robothærer. En diskusjon går på om drapsmaskinene skal få lov til å «tenke» og ta avgjørelser på egenhånd, ifølge det anerkjente magasinet Fast Company. Sør-Korea får oppmerksomhet for sin «killer-robot», som aldri sover.

Morten Goodwin oppsummerer den teknologiske fremtiden slik:

– Teknologiske fremskritt er noe positivt, men det er opp til menneskene å bruke teknologien til noe bra. Vi kan lage automatiserte våpen eller vi kan helbrede sykdom, sier han.

Disse jobbene kan dukke opp:

  • DNA-analytiker/tolk
  • Kroppsdelmaker
  • Robottekniker
  • Avatarmanager
  • E-helsepersonell

Kilde: Morten Goodwin, forskning.no, TV2, McKinsey, Sigrun Aasland